top of page
Søk

Feil faktura, falsk faktura eller fakturasvindel – hva er forskjellen?

  • Forfatterens bilde: Janni
    Janni
  • for 4 døgn siden
  • 3 min lesing

To personer vurderer innholdet i en faktura – viktig å oppdage feil eller fakturasvindel i tide.

En faktura er ikke bare et papir eller en e-post – det er et juridisk dokument. Sender du ut falske, feilaktige eller fiktive fakturaer, kan det være straffbart og regnes som fakturasvindel.


For deg som mottar en tvilsom faktura, finnes det klare regler som beskytter deg. I dette innlegget gir vi deg oversikten over hva loven sier – og hva du bør gjøre enten du sender eller mottar fakturaer.


Hva er en lovlig faktura?


En lovlig faktura må følge kravene i bokføringsforskriften og merverdiavgiftsloven. Den skal inneholde:


  • Navn og adresse på selger og kjøper

  • Organisasjonsnummer (med MVA dersom du er registrert)

  • Dato for fakturering

  • Tydelig beskrivelse av hva som er solgt

  • Pris, merverdiavgift og totalbeløp


Fakturaer som mangler dette kan anses som uriktige – og i visse tilfeller som ulovlige.


Når er en faktura ulovlig?


En faktura blir ulovlig hvis du:


  • Fakturerer for en vare eller tjeneste som ikke er levert

  • Setter opp fiktive fakturaer for å få utbetaling fra staten (f.eks. MVA-refusjon)

  • Bruker falske eller villedende opplysninger (f.eks. feil navn, organisasjonsnummer eller beløp)

  • Sender en faktura med viten og vilje for å lure mottakeren


Gjør du dette systematisk eller bevisst, er det straffbart. Én enkelt glipp er noe annet, men det forutsetter at du retter opp og ikke gjentar feilen.


Fakturasvindel skjer – oftere enn du tror


Mange bedrifter og privatpersoner blir lurt av profesjonelt utformede fakturaer fra useriøse aktører. Noen oppretter fiktive selskaper og sender ut massefakturaer, gjerne i ferier eller høytider når færre følger med.


Vanlige metoder inkluderer:


  • Fiktive håndverkerfirmaer som fakturerer for arbeid som aldri er gjort

  • Massefakturaer for annonser, medlemskap eller katalogoppføringer man aldri har bestilt

  • Firmanavn som ligner på kjente selskaper for å virke troverdige


Disse kravene er ikke bare useriøse – de er straffbare. Å sende falske fakturaer kan være bedrageri etter straffeloven. Mottakeren har rett til å bestride kravet og anmelde forholdet til politiet.


Mottatt en tvilsom faktura?


Hvis du får en faktura for noe du ikke kjenner til, bør du:


  1. Be skriftlig om dokumentasjon

  2. Ikke betal før du har fått en god forklaring

  3. Send en skriftlig innsigelse dersom du får inkassovarsel på et krav du mener er feil



Hvilke lover gjelder?


Her er de viktigste paragrafene som kan komme til anvendelse:


📌 Straffeloven:


  • § 371 – Bedrageri

    Gjelder når noen med forsett lurer en annen til å gjøre noe som fører til økonomisk tap. Kan straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år.

  • § 372 – Grovt bedrageri

    Gjelder særlig alvorlige tilfeller, f.eks. når det er snakk om store beløp, systematikk eller misbruk av tillit. Strafferammen er fengsel inntil 6 år.

  • § 378 – Skattesvik

    Brukes ved uriktige opplysninger som fører til for lav skatt eller uriktig MVA-refusjon. Grove tilfeller kan gi fengsel i inntil 6 år.

  • § 392 – Dokumentfalsk

    Omhandler bruk eller opprettelse av falske dokumenter – inkludert fakturaer. Kan straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år.


📌 Bokføringsloven og bokføringsforskriften:


  • Bokføringsloven § 10 – Dokumentasjon av bokførte opplysninger

    Krever at alle bokførte opplysninger skal være dokumentert på en etterprøvbar måte. Brudd kan føre til bokettersyn og administrative reaksjoner.

  • Bokføringsforskriften §§ 5‑1 og 5‑2 – Krav til salgsdokumentasjon

    Regulerer hva en faktura må inneholde for å være gyldig. Mangler kan føre til at fradrag nektes og kontrolltiltak settes i gang.


📌 Merverdiavgiftsloven:


  • § 15‑10 – Dokumentasjonsplikt

    Inngående merverdiavgift må dokumenteres med gyldig bilag for å gi fradragsrett. Manglende dokumentasjon kan føre til krav om tilbakebetaling og tilleggsskatt.

Hva risikerer du?


Dersom du sender ut en fiktiv eller ulovlig faktura, kan konsekvensene bli:


  • Bøter og/eller straffesak

  • Tilbakebetaling av det du har fått utbetalt

  • Skatteetaten kan gjøre bokettersyn

  • Du kan miste tillit hos kunder og samarbeidspartnere


Omdømmetap kan være like alvorlig som de økonomiske konsekvensene.


Slik unngår du å gjøre feil


Uansett om du driver stort eller smått, er det du som har ansvaret for fakturaene dine. Gode rutiner og riktig dokumentasjon er nøkkelen. Feil fakturering kan føre til misforståelser, betalingsnekt – eller i verste fall anmeldelse.


Har du sendt en feil?


  1. Send en kreditnota som nuller ut den opprinnelige fakturaen

  2. Lag ny faktura med riktig informasjon

  3. Informer kunden

  4. Gå gjennom rutinene dine – og sørg for at det ikke skjer igjen



Fakturering med kontroll og trygghet


Fakturert.no følger alle lovpålagte krav til hva en faktura skal inneholde. Du slipper å bekymre deg for formelle feil – systemet hjelper deg å gjøre alt riktig fra start. Ved feil kan du enkelt kreditere og sende ny faktura.


Bruker du et profesjonelt fakturaprogram, minsker du risikoen for misforståelser, klager og alvorlige feil. Du får bedre oversikt – og kundene dine får det de skal ha, på riktig måte.


👉 Vil du fakturere enklere og tryggere? Prøv Fakturert.no i dag.

 
 
 

Comments

bottom of page