Fakturasvindel: Slik avsløres falske fakturaer
- Janni
- for 2 døgn siden
- 4 min lesing
Har du mottatt en faktura for noe du aldri har bestilt? Da bør du stoppe opp. Fakturasvindel rammer hvert år en rekke norske bedrifter, og falske fakturaer kan se helt legitime ut – selv om de er laget for å lure mottakeren. Her viser vi deg hvordan du avslører falske fakturaer, hva du bør se etter, og hva du bør gjøre før du eventuelt betaler.
Hva er fakturasvindel?
Fakturasvindel er når noen sender faktura for varer eller tjenester som ikke er bestilt eller levert, med mål om å få mottakeren til å betale uten reelt grunnlag. Slik villedning for økonomisk vinning kan etter norsk lov rammes av bestemmelsene om bedrageri, jf. Straffeloven § 371.
En falsk faktura kan sendes via e-post, brev eller EHF direkte til økonomisystemet. Felles for dem er at kravet mangler reell avtale eller leveranse.
Svindelen bygger ofte på volum. Det holder at noen få betaler.
Slik kamufleres fakturasvindel
Falske fakturaer utformes ofte slik at de fremstår profesjonelle og troverdige. Beskrivelsene er gjerne generelle, slik at de kan passe mange mottakere.
Typiske formuleringer kan være:
«SMS tjeneste for 12 måneder»
«Oppføring i bedriftsregister»
«Sikkerhetspakke mot svindel»
«Tilbudsfaktura»
«Fornyelse» / «Abonnement for 12 mnd»
«Katalogoppføring» / «Nettkatalog» / «Firmaoppføring»
Når beskrivelsen er vag og det ikke finnes en tydelig bestilling, bør fakturaen undersøkes nærmere før betaling.
Vil du vite hva en korrekt faktura skal inneholde, kan du lese mer her.
Hvorfor betales falske fakturaer?
Fakturasvindel lykkes ofte fordi bedrifter har effektive betalingsrutiner. En faktura som ser korrekt ut, kan gå raskt gjennom systemet.
Dette gjelder særlig EHF-fakturaer som leveres direkte inn i økonomisystemet. Hvis kontrollrutinene ikke fanger opp avvik, kan en falsk faktura bli betalt før noen reagerer.
Derfor er intern kontroll helt avgjørende.
Slik avslører du en falsk faktura
For å redusere risikoen for fakturasvindel bør du alltid kontrollere:
Om tjenesten faktisk er bestilt
Om det finnes en skriftlig avtale eller dokumentasjon
Om beskrivelsen er konkret og etterprøvbar
Om kontaktinformasjon og organisasjonsnummer stemmer
Om fakturaen dukket opp uventet, spesielt via EHF
Hovedregel: Ingen dokumentasjon – ingen betaling.
Hva gjør du hvis du har mottatt en falsk faktura?
Dersom du mistenker fakturasvindel, bør du reagere raskt.
Undersøk internt om noen har bestilt tjenesten. Be om dokumentasjon på avtale. Sjekk firmaopplysninger i Brønnøysundregistrene. Ikke betal før kravet er avklart.
Hvis du mener det dreier seg om bevisst svindel, kan forholdet vurderes anmeldt. Det kan også være fornuftig å varsle andre i virksomheten slik at tilsvarende fakturaer ikke behandles automatisk.
Konsekvenser av å sende fiktive fakturaer
Å sende fiktive fakturaer er ikke risikofritt.
Digitale fakturasystemer lagrer normalt informasjon som kan dokumentere aktivitet, som registreringsdata, fakturajournal og tidslinjer for utsendelse.
Ved mistanke om misbruk kan kontoer bli sperret, og alvorlige forhold kan bli politianmeldt. Fakturasvindel kan etter omstendighetene rammes av straffelovens bestemmelser om bedrageri. Å sende fiktive fakturaer kan være straffbart etter Straffeloven § 371, og i mer alvorlige eller systematiske tilfeller kan forholdet vurderes som grovt bedrageri etter Straffeloven § 372. Slike forhold kan føre til både strafferettslige reaksjoner og økonomisk ansvar.
Systematisk utsendelse av falske fakturaer med betydelige beløp vil ofte kunne vurderes som grovt bedrageri.
Slik forebygger du fakturasvindel i egen bedrift
Gode rutiner reduserer risikoen betydelig.
Sørg for klare fullmakter for bestilling. Krev dokumentasjon før betaling. Ha ekstra kontroll på nye leverandører. Vær særlig oppmerksom på generelle beskrivelser og uventede EHF-fakturaer.
En enkel kontroll kan spare virksomheten for store beløp.
Ofte stilte spørsmål om fakturasvindel
Hva er fakturasvindel?
Fakturasvindel er når noen sender faktura for varer eller tjenester som ikke er levert eller bestilt, for å få mottakeren til å betale.
Hva gjør jeg hvis jeg får en falsk faktura?
Ikke betal før du har kontrollert kravet. Sjekk bestilling, be om dokumentasjon og undersøk firmaopplysninger før betaling.
Kan man straffes for å sende falske fakturaer?
Ja. Fiktive fakturaer kan regnes som bedrageri og føre til både straff og økonomisk ansvar.
Hva gjør jeg hvis jeg allerede har betalt en falsk faktura?
Kontakt banken umiddelbart for å undersøke om betalingen kan stoppes eller tilbakeføres. Dokumenter fakturaen og all kommunikasjon, og vurder å anmelde forholdet til politiet. Det kan også være lurt å varsle internt i virksomheten for å hindre at lignende fakturaer behandles automatisk i fremtiden.
Hvordan kan jeg beskytte bedriften mot fakturasvindel?
Gode rutiner er viktigst. Ha klare bestillingsfullmakter, kontroller nye leverandører nøye og krev dokumentasjon før betaling. Vær særlig oppmerksom på uventede fakturaer.
Hva er en tilbudsfaktura?
En tilbudsfaktura er egentlig et tilbud, ikke et betalingskrav. Den kan ligne en vanlig faktura, så les alltid teksten nøye før betaling.
Må jeg betale en faktura jeg ikke kjenner igjen?
Nei. Du har ikke betalingsplikt uten bestilling eller avtale. Sjekk alltid grunnlaget før du betaler.
Kan EHF-fakturaer være falske?
Ja. EHF-fakturaer sendes direkte til økonomisystemet, men det betyr ikke at kravet er gyldig. Kontroller alltid bestilling og dokumentasjon.
Trygg fakturering starter med gode rutiner
Vil du ha bedre kontroll på fakturaene dine og redusere risikoen for feil og svindel?
Med Fakturert får du enkel oversikt over fakturaene dine og løsninger som bidrar til trygg og effektiv fakturering. Opprett gjerne en gratis konto hvis du vil se hvordan det fungerer i praksis.
Om artikkelen
Denne artikkelen er utarbeidet av Fakturert.no, leverandør av fakturaprogram og løsninger for trygg fakturering. Formålet er å gi praktisk informasjon om fakturasvindel og hvordan virksomheter kan beskytte seg mot økonomisk misbruk.
Kommentarer